Meditative malerier

Maleriene som vises her er akryl-bilder malt på lerret i løpet av de 2 siste årene.
Formatene varierer fra små intime til større arbeider. De er malt i et abstrakt modernistisk språk.

Det handler naturligvis om å utfolde sitt fag og kunne sin kunsthistorie.
Men mest handler det om å påføre maling på et lerret. Denne gangen med en selvpålagt begrensning; en stor sparkel og en vanlig turkniv. Det handler om tilstedeværelse i handlingen. Om tilstedeværelse i valgene av linjen, av fargen, av valøren, av komposisjonen, av helheten. Om alle korrigeringene.

Det handler om å bygge opp og rive ned – mange ganger, til det oppstår noe. Noe enkelt, men gjerne med en fylde. Noe som tar bildet/forestillingen ut av det endimensjonale og antyder den kompleksitet vi lever i. Jeg kan godt like at denne prosessen antydningsvis er tilstede i det ferdige bildet. På samme måte som det kan oppstå noe mellom linjene i en tekst, et dikt.

Jeg kan godt like malerier som er abstrakte fordi de kan peke forbi. De kan være det som går forbi språk, ord. De kan være uforklarlige og kle titler som «Mystikerens skrift» eller «Mystikerens skisse». Det er stas med en god formulering og enda finere hvis den har så mye sannhet i seg at det forårsaker et skred innover.

Der musikk baserer seg på det abstrakte språket lyd, baserer maleriet seg på det abstrakte språket lys. Slik jeg har behov for å ta det i bruk så vektlegges det som en stillhetens kommunikasjon. En innbydelse til kontemplasjon/meditasjon.

Når jeg har forsøkt å formulere for meg selv hva jeg holder på med, så er det ikke lett å svare. Mest fordi arbeidet med denne utstillingen har overrasket meg med å si: det handler om det kreative i seg selv. Jeg maler for å komme i kontakt med det kreative, jeg maler for å vise meg selv og andre hva det kreative er. Jeg maler fordi da jeg var 20 år så begynte det å lyse rundt meg. Alt lyste. Det var overveldende. Jeg maler for å venne meg til det. Det er som om det kreative i seg selv kommer oss til unnsetning og åpner opp.